syklister vs. nordmenn og norsk media

Norsk media er fantastisk flinke til å skrive negative artikler om syklister og deres/vår oppførsel. Enten det er i rittsammenheng eller ute i marka så er vi visst bare noen egoistiske udyr.
Denne siste artikkelen i Aftenposten skal ha oss til å tro at vi ikke engang er medmennesker nok til å stoppe å hjelpe en medsyklist som har vært i en ulykke under et ritt.

I bildeteksten står det "(syklisten) gliset bredt da paret ved hans side hadde et aldri så lite uhell ved Djuphølen underveis i Birkebeinerrittet".

For meg ser det heller ut som at han prøver å anstrenge seg for å holde seg på sykkelen i den bratte nedoverbakken.
Vi har visst ikke god sportsånd, eller bruker "fair play", i følge artikkelforfatteren, Espen Hansen.
Videre prøver han å oppsummere/forklare vår adferd ved å skrive at "Arrangøren belønner fair play med fratrekk i tiden".
Når var det sist du var med i en konkurranse der man belønnet fair play?
For selv om Birken er kun en "mosjonsidrett" så er det litt naivt å tro at når man slipper ut over 10000 syklister med startnr på brystet at ikke adrenalinnivået er på spreng og konkurranseinstinktet kicker inn.

Nå sier jeg ikke at man skal ignorere en medkonkurrent som ligger nede i bakken og er såret. Tvert imot. Selv har jeg stoppet opp, i en konkurranse, for å spørre om alt er ok der en deltager har hatt et uhell.
Samtidig vet jeg at hvis jeg stopper opp for å hjelpe til så blir min slutttid dårligere. For syklistene som er ute etter en ny pers, eller som kanskje er akkurat på grensen av å klare "merket" i Birken, så er det nok et enormt tiltak å stoppe opp.

Videre setter artikkelforfatteren, Espen Hansen, enda et negativt merke på de i "40-års krisa".
- Det kan skje uheldige ting i en konkurranse... der en tar ut hele 40-årskrisen sin og hvor resultatet betyr alt.

Hvert år, under de siste ukene før Birken, blir det skrevet flere artikler om disse "40-års-krise gutta" som farer gjennom skog og mark, og som pløyer ned det de kan i forberedelsene frem mot Birken.

Det er ikke rart at Nordmenn har et negativt syn på syklister, og kaster flasker på oss når vi er ute å sykler.
Jeg har vært så heldig å ha syklet i flere europeiske og skandinaviske land de siste årene, og det er kun her i Norge hvor jeg opplever at både bilister og fotgjengere har et rent "hat" mot syklister. De ser rødt når de ser oss.

Ja, jeg har også opplevd at en syklist ute i marka har hatt en forferdelig høy hastighet når han raser forbi meg på stien. Men betyr det at alle syklister er slik?
Er det fair å sette alle syklister i èn bås? Er ikke det rasisme?

Hva med å fokusere på de positive egenskaper sykling har? At flere bør komme seg opp av sofaen? At det er mulig for syklister å sykle på asfalten, sammen med bilistene, uten at det skal bli krangling om plass? Og at vi alle kan nyte og å dele marka, både de gående og syklende, uten at det blir bråk?

Jeg tror at media kan hjelpe til stort her hvis de setter på trykk noen hyggelige/positive artikler, der man ikke setter "40-års krisa" som hovedfokus, eller klager på "alle" syklistene som herjer gjennom marka.
Fordi når det først er på trykk så må det jo være sant. Ikke sant?