reflections - eidfjord

Så her sitter jeg igjen da, i Eidfjord, med masse forventninger og sommerfugler i magen. Men denne gangen er årets Norseman unnagjort for meg, og jeg kan sitte her i min fine grønne Finisher skjorte og konsentrere meg om å ta bilder. Hvem hadde trodd det, etter den aller første Norseman i 2003!
Jeg kan huske hvordan jeg hatet Hårek der jeg karra meg opp det som skulle hete Zombie Hill. Den ble visst oppkalt etter meg, av han godeste Hårek.
"Dette skal jeg aldri gjøre igjen - det er jo helt galskap"
Vi var 21 mann det året... teståret.
Men det var flere som hadde lyst til å gjøre dette. Og nå, for 7. gang, arrangerer vi igjen og er muligens over 200 deltagere fra hele verden.
Jeg kjenner igjen fjesene fra de jeg har tatt bilder av tidligere. Og de kjenner igjen meg. Vi er som en slags familie som møtes her en gang i året.
Merkelig. Og litt koselig.
I morgen blir det fullt kjør med registrering, pre-race møte, pasta middag, salg av varer i butikken, osv.
Hvem skulle trodd at den lille logoen som jeg satt og tegnet i 2003 skulle ende opp på alt fra bildekor til skiluer.
Nei nå må jeg legge meg. Det har resten av Crewet gjort. Er sistemann på den gamleskulen i Eidfjord.
Gleder meg til i morgen nå.